Prosjekter

Det florerer av ulike billedfremstillinger av kjønn, seksualitet, etnisitet, kropp, m.m. i underholdningskulturen og i det offentlige rom. Disse mangfoldige kjønnskulturelle representasjonene kan betraktes både som taust og kraftfullt tilstedeværende, samtidig som de er en del av normalkulturen, ifølge denne forskeren.

Problemstillinger i skjæringspunktet mellom likestilling, religionsfrihet og kvinners menneskerettigheter utgjør en brennbar tematikk både internasjonalt og innenfor nasjonalstatenes rammer, ifølge forskerne på dette prosjektet.

Den senmoderne kulturen preges av oppløsning av tradisjoner. Disse endringene studeres i dette prosjektet gjennom et strategisk utvalg av ulike representasjoner og praksiser innen felt som idrett, media og samtidskunst, vennskaps- og parforhold.

Hva er det som kjennetegner måten foreldre tar vare på barna sine nå for tida? Svaret er at man må se på dagliglivets rutiner, skal vi tro dette prosjektet.

Barnehager og skoler er steder hvor ulike typer kjønn konstrueres og leves ut både av barn og voksne. Likevel oppfattes ofte ikke kjønn som et vesentlig tema i skoler og barnehager, ifølge forskerne på dette prosjektet.

Prosjektet tar et historisk tilbakeblikk på homoseksuelle nettverk, samliv og organisering i Norge. Diskré parforhold, møtesteder i byrommet og omtale av homoseksualitet i pressen er blant de temaene som har vært gjenstand for undersøkelse.

Hvordan påvirker vestlige lands etterspørsel etter sykepleiere og hushjelper/au pair’er samfunnene kvinnene reiser fra? Prosjektet har studert familier i den indiske delstaten Kerala der mor reiste til Midtøsten for å forsørge familien.

Til sammen kan Darwin, Simone de Beauvoir og Toril Moi si oss en hel del om frihetens betingelser og det å være menneske. Det hevder forskerne bak dette prosjektet.

Dette prosjektet omfatter ulike studier i nordisk litteratur hvor kroppen som betydningsfelt, står i sentrum. Et fokus på kroppens representasjon i litteraturen er begrunnet ut fra den betydning kroppen har i våre liv og i vår forståelse av oss selv, hverandre og verden.

Prosjektet handler om hvordan gifte kvinner, og deres arbeid, har vært kategorisert og tillagt mening i norsk offentlig statistikk i perioden fra 1865 fram til ca 1960. Hvordan har kvinners husarbeid blitt tillagt samfunnsøkonomisk verdi?

Kan man være «norsk» uten å være «likestilt»? Og hva menes egentlig med «likestilling»? Forskerne retter fokus mot hvordan etnisitet, kjønn og seksualitet kan eller må «gjøres» og blir gjort i dagens Norge for å bli plassert i kategorien «norsk». Kan oppfatningen av det norske samfunnet som kjønnslikestilt skape kulturelle skiller mellom det som er «norsk» og det som er «ikke-norsk»? Prosjektet undersøker hvordan kategorier veves sammen, hvordan grenser mellom kategoriene trekkes og hvilke posisjoner og handlingsrom som er tilgjengelige for hvem.

I de siste tiårene har det vært en sterk fokusering på barnefamiliers strategier for å kombinere jobb og barn. Har foreldres valg av strategi innvirkning på hvor raskt de får flere barn? Kontantstøttemottakere får barn tettere, i følge forskerne på dette prosjektet.

Forskerne på dette prosjektet spør: Hvordan gjenskapes ideen om «likestilling i familien» som en nasjonalitetsmarkør i mangfoldspolitikken? Og bidrar norsk-russiske ekteskap til større mangfold når det gjelder måter å være norsk på?

Hvordan håndteres og forstås kroppsvaner, helse og sykdom av menn i ulike klasser, generasjoner og familie? Kunnskap om dette temaet burde ha avgjørende konsekvenser for familie- og helsepolitikkens utforming, ifølge forskeren.

Maskuline identiteter er ikke faste eller bestemte, men relasjonelle, og det finnes et mangfold av maskuliniteter. Både norsk-pakistanere, mannlige livsstilsprosjekter og historiske tilbakeblikk på farskap i norsk litteratur blir undersøkt i dette prosjektet.

Utfordringen forskerne har satt seg har vært å studere heteroseksualitet som en samfunnsordning. Prosjektet har undersøkt det «alle» tar for gitt, det «normale» som samfunnet er organisert rundt og legger til rette for.

Prosjektet har analysert flere sider knyttet til russisk kvinneinnvandring til Nord-Norge. Flertallet av ekteskapsmigrantene fra Russland til Norge er kvinner, som internasjonale ekteskapsmigranter flest. Ekteskapsmigrasjon er derfor kjønnet, ifølge forskerne på dette prosjektet.

Prosjektet har undersøkt statsfeminismens gjennomslagskraft som teoretisk begrep og politisk holdningsprosjekt. Dette har blitt gjort gjennom analyser av holdning til likestilling og normative drøftinger av det norske likestillingsprosjektet i en skandinavisk kontekst. Et av funnene er at dagens unge menn og kvinner opplever likestillingssituasjonen svært ulikt.

Dette prosjektet har undersøkt hvordan undervisning om seksualitet på 10. klassetrinn på ulike måter framstiller heteroseksualitet som norm og ideal, samtidig som undervisningen har som ambisjon å skape toleranse for seksuelle minoriteter.

Kva ideal og normer for samliv er dominerande i Noreg i dag? Dette prosjektet har analysert normer og ideal for heteroseksuelle parforhold gjennom en studie av samlivskurs og av par som har vært med på slike kurs.

Hvilken betydning kan deltakelse i idrett ha for unge lesbiske og homofiles liv? Hva kan Idrettsforbundet gjøre for å bedre sitt tilbud til denne gruppen?

Kva for koplingar mellom kropp, kjønn og seksualitet er legitime i det norske samfunnet i dag, spør forskaren på dette prosjektet. Han har granska livshistoriene til transseksuelle for å finne svar.

Barnløshet defineres i noen sammenhenger som et problem. Dette prosjektet tar opp frivillig barnløshet, også kalt barnfrihet, som studeres i termer av normalitet og naturlighet.

Finnes det formell likestilling i Norge? Legger barnelovgivningen noen føringer for mødres og fedres prioriteringer med hensyn til omsorg og arbeid? Dette prosjektet svarer «nei» på det første og «ja, til en viss grad» på det andre spørsmålet.