Nyhetssaker

Homosex, drap og selvmord er temaer for Årets artikkel i 2008-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning. Lars Rune Waage berømmes for å ha skrevet en høyst aktuell artikkel om to homoseksuelle hovedpersoner i tidlig 1900-tallslitteratur.

Historiene om urett må fortelles før det kan skje endringer. Henrik Ibsens Nora og Amalie Skrams Karen og Sjur Gabriel bidrar til nye perspektiver på dagens debatter om familierett og barnelovgivning, mener litteraturviter Bjarne Markussen.

Frihet står sentralt for kvinner som velger bort å få barn. Men livsvalget er kontroversielt, og mange kvinner møter sterke reaksjoner på det. Det har blitt vanskeligere å være barnfri, mener Tove Ingebjørg Fjell.

Hva får norsk-pakistanske menn til å prioritere cricket framfor familien når den lange arbeidsdagen er over? Dette og mye annet har pionerprosjektet Menn og maskuliniteter forsøkt å gi svar på. Fredag oppsummerte forskerne sine resultater.

Det er ikke nytt at norske fedre har nære bånd til barna sine og spiller en viktig rolle i hjemmet. Slik var det også for over hundre år siden. Mannsforsker Jørgen Lorentzen ser på farskapets historie i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Når et par har fått barn, ser staten det som sin oppgave å holde dem sammen. Men de statlige samlivskursenes krav om god kommunikasjon setter samlivet under press, mener kulturforsker Hilde Danielsen.

– Hvis min bok har en brodd, er det mot ideen om "den homofile frigjøringsfortellingen". Det er et typisk trekk ved historieframstillinger at et mørkt og dystert før blir satt opp mot et lyst og fint nå, sa antropolog Hans W. Kristiansen under lanseringen av boka Masker og motstand – Diskré homoliv i Norge 1920-1970.

Hvordan redde parforholdet fra den evige dragkampen om skittentøy og husvask? Helene Aarseth har studert hvordan par med «grådige jobber» og høye krav til likestilling bringer ny romantikk og magi inn i forholdet og familielivet.

Er det sant at svenske feminister er sintere enn norske? Hvorfor mener russiske kvinner at likestillling er det norskeste av alt? Hva kan det komme av at transseksuelle ser ut til å være lite opptatt av sex? Dette og mye mer fikk man høre om på Kjønnsforskningsprogrammets avslutningsmesse.

- Det er så mye bevegelse, energi og faglig trøkk i kjønnsforskningen nå om dagen at du må rett og slett bare smile når du er i den, sier Anne-Jorunn Berg.

Trodde du heteronormativitet først og fremst var et problem for de skeive? Helt feil. Heteronormene begrenser og styrer oss alle sammen. Det hevder redaktørene av den ferske boka Når heteroseksualiteten må forklare seg.

Forskningsrådets programplan for kjønnsforskning for de neste fem årene er nå klar. – Vi ønsker oss mer teoretisk refleksjon, både om kjønn og om likestilling. Tverrfaglige prosjekter ønskes spesielt velkommen, sier leder for programstyret, professor Unni Langås.

– Hijabdebatten kan tyde på at seksualitet oppfattes som vår tids sentrale likestillingsspørsmål, mens økonomi tillegges mindre betydning. Det sier Berit Gullikstad, som har analysert den store norske mediedebatten i kjølvannet av Frankrikes hijabforbud i 2003/2004.

– Vi trenger å bygge teori om seksualitet og intimitet som er tilpasset nordiske forhold og som gir plass for lyst og begjær, sier Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen. De bidrar til teoribyggingen med siste nummer av tidsskriftet NORA, som har tema «Nye intimiteter».

Hva skal man med rett til utdanning hvis man ikke kan gå på skolen fordi man har mensen? – Menneskerettighetene er vår tids viktigste prosjekt. Men skal de bli reelle, må virkemidlene tilpasses konteksten, sier Anne Hellum. Den norske jussprofessoren er en av fire redaktører for en flernasjonal bok som ser den rettighetsbaserte kvinne- og utviklingspolitikken nedenfra og innenfra.

"Barnets beste må stå i sentrum" hevdes det gjerne i diskusjoner om familieliv og barneomsorg. Men hva mener vi egentlig med det? Førsteamanuensis i psykologi Agnes Andenæs advarer mot å ta barns behov for gitt.

I over tre år fulgte Janne Bromseth en e-postliste for skeive kvinner. Hun har undersøkt hvordan seksuell identitet skapes og gjenskapes på nettet.

Kjønnsforskningen dekker et mangfold av temaer. Noen av dem er ekteskap, psykoanalyse, pornografi, entrepenørskap og musikk. Konferansen "Kjønnsforskning NÅ" tok pulsen på forskningsfeltet. 

De ligger våkne om natta og bekymrer seg for hvordan det skal gå med familien og økonomien. Ulla-Britt Lilleaas har forsket på hjertesyke menn.

Kroppens betydning i litteraturen står i fokus hos litteraturforskere ved Høgskolen i Agder. Unni Langås tar utgangspunkt i kroppen slik den omtales og framstilles i 1800-tallets norske litteratur, en periode preget av patriarkat og kjønn forstått som natur. Men diktere som Ibsen, Collett og Skram utfordrer sin samtids tankegang.

Seksualitet og familiepolitikk vil utgjøre kjernen i den store verdidebatten de neste fire årene, og da skal venstresida få bryne seg. Det var homoaktivist Stine Helena Svendsen og forsker Arnfinn Andersen hjertelig enige om, da de møttes til debatt under overskriften "Oppløs kjernefamilien".

Alle elever i den norske skolen skal lære om homofili. Det fastslår læreplanene. Men hva bør læres, hvordan følges læreplanene opp i praksis, hva skjer når de nå endres – og hvem bør egentlig undervise om disse temaene?

Elin Havelin Rekdal var på jakt etter tema å skrive hovedoppgave om. Øynene falt på en bok utstilt på Sunndalsøra bibliotek: "Hva er en kvinne?" av Toril Moi. Er det virkelig noen som har svaret på det spørsmålet, tenkte Rekdal. Nå tar hun doktorgraden på Toril Moi og hennes bøker.

Homofiendtlige uttalelser dukker opp i toppidretten med jevne mellomrom. Kjetil Rekdal, som trener Vålerenga, har blant annet uttalt: ”Jeg har en personlig homofobi”. Hvorfor er mannsdominerte idrettsmiljøer ofte homofobe? Heidi Eng og Ulla-Britt Lilleaas har med hvert sitt forskningsprosjekt forsøkt å finne noen svar.

Mønsterhomoer, monsterhomoer og noen heteroer, satte hverandre stevne da kjønnsforskningen møtte homopolitikken. Blant spørsmålene som ble diskutert var: Hvem blir hørt og sett av forskere og politisk aktive, og med hvilken hensikt?

Tanken var å skape et møtested for forskere og kunstnere. Nå er seminarrekka Sex(y) kunst ferdig, og snart blir det bok.

Fra 1998 – 2003 bidro den norske stat gjennom Aetat helserekruttering til å hente sykepleiere fra land som Polen, Tyskland og Finland til Norge. Behovet var stort, men noen sykepleiere var mer ønsket enn andre. Susan Savides viser at de fleksible, de uten familie i Norge og de som er kulturelt mest like "oss", ble prioritert.

Hvert år kommer om lag tusen utenlandske jenter til Norge for å jobbe som au pair. Offisielt er formålet kulturutveksling. En legitimering av billig arbeidskraft, mener masterstudent i sosiologi Marianne Hovdan. Ni år etter at hun selv var au pair i USA, studerer hun situasjonen for au pairene i Norge.

– I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? spør Ann Therese Lotherington og Kjersti Fjørtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilkårene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. De konstaterer at kvinnen gjøres avhengig av ektemannen, særlig i de første årene. Hva skjer da med hennes medborgerskap?

Det økende behovet for omsorgsarbeidere i den vestlige verden har globale konsekvenser. Stadig flere kvinner fra fattige land emigrerer til vesten for å arbeide. – Resultatet av dette minner lite om Askepott som vinner prins og rikdom, men mer om den lille piken med svovelstikkene – hvor piken ikke lenger er dansk, men kanskje polsk eller indisk, sier sosiolog Lise Widding Isaksen.

De beskriver konene sine som sjølstendige, med bein i nesa. De liker at hun er i lønnsarbeid og synes opptatt av likestilling. Anne Britt Flemmen har intervjuet norske menn gift med russiske kvinner om deres syn på menn, kvinner og parforholdet.

Flerkulturelle arbeidsplasser blir stadig vanligere i Norge. Kan en norsk forståelse av likestilling virke ekskluderende på minoriteter? Dette er ett av spørsmålene forskerne Berit Gullikstad og Ellen Andenæs håper å få svar på når de går i gang med sitt nye samarbeidsprosjekt.

”Er jeg homo, hetero eller bi?” Det er et viktig spørsmål for mange. Men i prosjektet ”Er homoseksualiteten en trend?” spør sosiolog Agnes Bolsø om vi kan gjøre erfaringer med kropp, lyst og begjær uten å måtte lese det inn i kategoriene homo, hetero eller bi.

Tverrfaglige debatter og stor tematisk bredde står på programmet når forskere fra hele verden i juni samles til konferansen Heteronormativity – a fruitful concept? Arrangør Agnes Bolsø ivrer for at mange kjønnsforskere skal ta veien til Trondheim.

Kjernefamilien er ikke hva den var. Og kvinnefrigjøringen har gitt økt mulighet til å velge når og om du vil ha barn. Er det kanskje likevel mindre akseptert å være barnfri i dag? spør Hilde Hauglid. For med dagens reproduksjonsteknologi og muligheter til adopsjon er ikke barnløs lenger skjebne, men mer et valg. Hauglid er i oppstartsfasen med et doktorgradsprosjekt om hvordan voksne kvinner og menn opplever å være barnfrie.

Døde kropper, Tarjei Vesaas og norsk homofobi. Nyeste nummer av det litterære tidsskriftet Edda inneholder alt dette, og mer til. Kroppen binder det hele sammen, eller mer bestemt: den kjønnede kroppen. Professor Unni Langås ved Høgskolen i Agder er redaktør.

Kortfilmen Tempo hadde i dag premiere. Eva Dahr står bak filmen, som baserer seg på Ulla-Britt Lilleaas' doktoravhandling.

I sommerens nummer av BLIKK hevder Åge Hareide at en åpen homofil spiller ville være en belastning for fotball-landslaget. Han frykter det ville skape hets og baksnakkelse, og ødelegge konsentrasjonen. Sosiologen Ulla-Britt Lilleaas har intervjuet toppidrettsutøvere i en ballidrett. Ett av temaene var homofile menn.

I 1892 fastslo en norsk odelstingsproposisjon at mor gir barn mer kjærlighet enn far, og at hun er best egnet til å ta vare på barna. Bjarne Markussen er forsker i norsk litteratur ved Høgskolen i Agder. Han bruker Chaplin-filmen The Kid, fra 1921 som eksempel på at det fantes flere syn på saken – også den gangen.

Moderskapet står sentralt i flere av Sigrid Undsets romaner. Og i essaysamlingen Et kvinnesynspunkt understreker Undset kvinnens rolle som husmor, kone og mor. Dette gjorde henne lite populær blant datidens kvinnesakskvinner. Hun står neppe på topp - ti - lista til dagens feminister heller. – Undset diskuterer med moderskap et begrep som fortsatt er vanskelig for feminister, mener Christine Hamm.

Sjekk forsidene i dagens aviser og ukebladhylla hos Narvesen. Du vil garantert finne den ene veldreide, lettpåkledde og utfordrende kroppen etter den andre. Det handler også om kropp i Kristiansand 3.-5. juni. Da går konferansen "The Gendered Body, Aesthetics and Experience" av stabelen. Hit kommer blant annet Toril Moi og Thomas Laqueur.

Fra 1875 til 1970 var 'husmor' en kategori i folketellingene til Statistisk sentralbyrå. De aller fleste gifte kvinner ble plassert i denne kategorien. Imidlertid kan man ikke uten videre regne med at betydningen av begrepet husmor var den samme i disse 95 årene. Doktorgradsstipendiat Hege Roll-Hansen vil se nærmere på hvordan en tilsynelatende 'naturlig' kategori ble formet av samfunnsdebatt og synet på gifte kvinners økonomiske og sivilrettslige status.

Når maskuliniteter og feminiteter diskuteres, kan det være greit å kikke seg i speilet og tenke: godt at kroppen er der, den er i hvert fall uforanderlig. Men slik er det slett ikke. Professor, dr.art. Unni Langås, ved Høgskolen i Agder, studerer kjønn i nordisk attenhundretalls litteratur, og som en rød tråd bruker hun kroppens betydning. Hvordan kroppen blir framstilt, forhandlet om, og hvordan den endres - for også kroppen fortolkes.

Hvilke menneskelige konsekvenser har arbeidsutvandring? Lise Widding Isaksen, sosiolog ved Universitetet i Bergen og S. Uma Devi, økonom fra Kerala i India, intervjuer kvinner som forlater hjemlandet for å jobbe som leger eller helsearbeidere i andre land. Det har sin pris.

Hans W. Kristiansen er i gang med et forskningsprosjekt om blant annet eldre lesbiske kvinners livsfortellinger. Derfor søker han eldre kvinner som kan fortelle. Hvor er de?

Ulla-Britt Lilleaas skrev doktoravhandling om hvordan kvinner og menns kroppsvaner får betydning for arbeidsdeling i parforhold. Filmskaper Eva Dahr leste om forskningen og tenkte at unge pars hektiske hverdag var verdt en film. Nå går ’seigmennene og seigdamene’ i Lilleaas forskning til filmen. En doktoravhandling er dramatisert og blir kortfilm – kanskje for første gang i historien.

Postfeminisme, hva er det? Det handler ikke om at feminismen er gått ut på dato eller ikke trengs mer, forsikrer Wencke Mühleisen som bruker begrepet i sin bok om kjønn og seksualitet på fjernsyn. Snarere handler det om behovet for å tenke seg om, enda en gang.

’Kjærlighetskarusellen’ er et pissoar i Stensparken i Oslo. En gang for ikke så lenge siden, den gangen kjærlighet mellom menn var forbudt i Norge, møttes menn her for å finne en tilfeldig sexpartner - eller kanskje en kjæreste for livet. Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger.

Menn er som elefanter, de lider i stillhet. Menn snakker sjelden om sine kroppslige plager, om trøtthet og følelser. I stedet flykter de inn i mer arbeid og fysisk aktivitet. Slik er det ihvertfall med toppidrettsutøverne Ulla-Britt Lilleaas har intervjuet i sitt nye forskningsprosjekt om menn, kroppsvaner og helse.

Globalisering er noe alle snakker om. Men hva innebærer det i praksis? I nord kom Russland nærmere med kommunismens fall. Russerne var plutselig en del av hverdagen. Etter hvert fikk negative stereotypier om disse ’andre’ god grobunn. Russiske kvinner for eksempel, er de prostituerte – inntil det motsatte er bevist? Anne Britt Flemmen ved Universitetet i Tromsø er faglig ansvarlig for et forskningsprosjekt i oppstartsfasen: Når kvinner krysser grenser. Målet er å finne ut mer om kulturmøtene mellom nordmenn og russere.

Finnes det en bestemt pakistansk måte å være mann på? Leser man norske avisingresser kan det virke sånn. Thomas Michael Walle er mer i tvil. Hans hovedoppgave i sosialantropologi handlet om maskuline idealer og mannlig praksis i den pakistanske storbyen Lahore. Nå er han i gang med et doktorgradsprosjekt der han studerer menn med pakistansk bakgrunn i Norge. Han spør: Hvilken rolle spiller etnisk identitet i konstitueringen av kjønnsidentitet?

I sin dr.polit.-avhandling i sosiologi beskjeftiger Ulla-Britt Lilleaas seg med manns- og kvinnekropper som 'møter veggen' og/eller får det som av legene kalles diffuse lidelser. En viktig grunn til problemene er at kroppene alltid er i beredskap, mener hun. Kvinners kroppslige beredskap handler om å alltid være ’på alerten’ og være sensibel for andres behov. Menns beredskap handler om å alltid være tilgjengelige for jobben .

Våren 2001 la Stoltenberg-regjeringen fram en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Den slo fast at det manglet kunnskap på dette området, og at det var behov for mye ny forskning. Regjeringen ville ha ny forskning på lesbiske og homofiles vilkår i blant annet minoritetsgrupper, i skole og utdanningsinstitusjoner, idrett og arbeidsliv. I tillegg ønsket de mer kunnskap om risiko for selvmord og rusmisbruk – og hvordan dette kan forebygges. KILDEN omtalte den gangen dette som en ’storsatsning på forskning om homofili’. Hva har skjedd?

Hva skjer i norske klasserom når barn og unge skal lære om seksualitet og samliv? Åse Røthing skal finne det ut.